Browning model 1906 "Baby Browning"
Denne knøttlille lommepistolen ble markedsført som en trygg pistol til å bæres i vestlommen, med dobbel sikring som skulle forhindre den i å gå av ved et uhell. I tillegg til vanlig sikring har den en sikring bak på grepet som gjør at pistolen ikke kan avfyres uten at man holder den. Men, hva har slike småpistoler med første verdenskrig å gjøre når krigen var kjennetegnet av de største og mest grovkalibrede kanoner som noensinne hadde vært laget?
Skyttergravskrigen var brutal og da den startet hadde de fleste land våpen basert på gamle strategier, lange geværer, lange bajonetter for størst mulig rekkevidde. Men, nede i skyttergravene var det trangt og vanskelig å slåss med lange og uhåndterlige våpen. I mangel av gode våpen til den slags kamp utstyrte gjerne soldatene seg selv med det de kunne lage eller få tak i. De laget skyttergravsklubber, kuttet ned bajonetter og lagde korte skyttergravskniver av dem. Og, de som kunne skaffet seg pistoler og revolvere, men menige hadde oftest ikke rett til å bære pistol eller revolver annet enn når de ble utstyrt med det fordi de skulle ut på skyttergravsraid eller lignende.
Løsningen kunne f.eks bli å ha en liten lommepistol som denne som lett kunne oppbevares i en lomme og hentes frem når den behøvdes. Pistolen er i smått kaliber, 6.35 (.25ACP), men i nærkamp og når det behøvdes kunne den være avgjørende for om man overlevde eller ikke.