Ottomanske sverd gjennom tidene
Ottomanske sverd er et fascinerende samleområde og variasjonene er mange. De er gjerne rikt dekorerte og viser på den måten mye om det kulturelle landskapet de ble til i. Fra de gamle tradisjonelle sverdene som utviklet seg en del gjennom tiden, til den moderne tidsalder der Ottomanerne tok etter moderne europeisk militær tankegang, viser sverdene utviklingen i det gamle imperiet, som under første verdenskrig var blitt en vaklende kjempe.
Dette sverdet er en Yatagan (Skrives også Yataghan). Disse sverdene var i bruk fra 1500 tallet og utviklet seg relativt lite i de mange hundreårene fram til moderne tid. Typisk er de kurvede bladene som ga inspirasjon til en rekke europeiske bajonetter som ble laget med "Yatagan" blad fra midten av 1800 tallet. Dette sverdet er gammelt, mest sannsynlig fra 1600 tallet. Det er et vakkert og velbalansert sverd med religiøse motiver gravert inn i bladet. Det er 71cm langt.
Grepene er av elfenben. På høyre side av bladet er inngravert et bilde av et sverd med to tupper, dette et sverdet Zulficar, som ble brukt av Imam Ali, den første imamen i Shia Islam. På venstre side er en stor blomsterdekorasjon og en liten inskripsjon tilegnet Imam Ali og hans barnebarn Hussein. Naglene i grepet har meget mørk alderspatina som tyder på høy alder, en slik patina av svart inaktiv rust er umulig å forfalske. Sølvet på grepet har også en dyp svart patina som viser at sverdet er meget gammelt.
Dette Yatagan sverdet, muligens fra perioden 1750-1850 (Dateringen er usikker, det kan være eldre), er et vakkert eksemplar med særdeles vakkert sølvarbeid på grepet og med to store felter med gull innfelt i dekorasjonene foran grepet. Dette sverdet har vært svært kostbart da det var nytt. Det er 79cm langt. Dette sverdet forteller en dramatisk historie. Bladet har blitt brukket og har blitt sveiset av en smed. Et triangulært stykke av bladet har blitt slått løs og bladet er gått av. Det triangulære stykket er ved eggen og midt i det er et dypt kontaktmerke, det ser ut som om dette sverdet har brukket i kamp etter et ublidt møte med et annet sverd. Det har betydd såpass mye for noen, eieren eller vinneren av kampen, at bitene har vært samlet i hop og sverdet har blitt smidd sammen igjen. Det er uvanlig å finne såpass tydelige tegn på kamp på et sverd.
Sverdet har svært vakkert sølvarbeid og et imponerende stort gullinnlegg, et riktig praktsverd, men også et blad som åpenbart er smidd for å kunne være et solid brukssverd. Hvor mye kraft det krevde å brekke klingen kan man bare spekulere om, men det må ha vært et hardt slag.
Over er en gedigen krumsabel, en Kilij. Dette sverdet er av en type som har vært brukt i mange hundre år, men trekk ved bladet daterer det til siste halvdel av 1700 tallet. Bladet har rik og vakker gulldekor, laget ved at motivene har vært gravert inn i stålet hvoretter de inngraverte furene har blitt fylt med gull som har vært blandet med kvikksølv for å gjøre det mykt nok. Denne type sverd assossieres særlig med Janitsjarene som opprinnelig var en eliteenhet i den ottomanske hæren. Etter hvert ble janitsjarene en sterk maktfaktor som i realiteten styrte sultanen, som sikret seg privilegier og som hadde makt til å styrte sultanen om de ikke fikk det som de ville. Derfor ble de utslettet i blodige kamper i 1826 da sultanen så seg lei av Janitsjarenes misbruk av makt og deres motstand mot modernisering. Dette sverdet er sannsynligvis et janitsjarvåpen som muligens kan ha vært med i kampene i 1826. På bladet er en inskripsjon i gull med det gamle ottomanske slagordet "Allah Bizimle" (Gud er med oss).
Grepene er av horn. Naglene i grepene har en dypsvart alderspatina som viser at sverdet er svært gammelt. Bladet har også en dyp og mørk alderspatina. gulldekorasjonene er klare og skinnende og svært forseggjorte. Bladet har trekk som klart daterer det til annen halvdel av 1700 tallet. Bladet har en flat rygg som gir det en T-formet profil, noe som styrker bladet og gjør det mer motstandsdyktig mot å vris og bøyes i kamp. Den vide enden av bladet, kalt Yalman, støtter også dateringen. Den gir bladet større tyngde foran som gjør sverdet mere velbalansert og som gir ekstra kraft ved hugg. Det er høyst sannnsynlig at dette er et Janitsjarsverd. Sverdet er 84cm langt.
Dette er en tung kavallerisabel, en Shamshir. Denne type sverd med slikt håndtak var utbredt over hele det ottomanske riket på 1700 og 1800 tallet. Dette eksemplaret har guldekor som tyder på at det mest sannsynlig er fra Persia. Der sverdene over er svært velbalanserte og er infanterivåpen er dette et våpen for bruk fra hesteryggen eller kamelryggen, bladet er tungt og designet til å gi maksimal kraft ved hugg, et formidabelt kavallerivåpen. Grepene er av elfenben og enden av håndtaket, pommelen, er av stål og virker som en motvekt til det tunge bladet. Sverdet er 97 cm langt.
Våpenet har rik gulldekor og har i tillegg to flotte inngraverte symboler. Det ene viser en løve som symboliserer imam Ali, den første imamen i Shia Islam. Det andre er et vakkert eksempel på Islamsk kalligrafi og er en hyllest til "Han som oppfyller ønsker".
