Biografier og øyenvitneskildringer fra Første Verdenskrig.
Mange skrev om sine opplevelser under krigen og etter krigen. Slike samlinger av minner er uvurderlige for den som vil forstå hva krigen gjorde med menneskene som havnet oppi den. Man må imidlertid være oppmerksom på at jo lenger tid som har gått siden hendelsene, desto mindre pålitelig er den menneskelige hukommelse, så man kan ikke alltid ta enhver detalj som absolutt sannhet. Allikevel, uvurderlige kilder!
Knut Werswick "Fra Menneske til Soldat" er en Norsk-Kanadisk soldats minner fra sin tid som soldat i Første Verdenskrigs siste år. Han kom til fronten som ingeniørsoldat i 1. Kanadiske Divisjon i januar 1918 og slåss frem til våpenhvilen trådte i kraft 11.11.1918. Her er han innom mange steder som er berømte i historien, Arras, Amiens, Mons og en rekke andre kjente steder. Werswick sier allerede i forordet at denne boken ikke er for dem som er ute etter datoer og kronologisk framstilling. Han er i stedet opptatt av å fortelle om opplevelsen av krigen, dens effekt på ham selv og hans kamerater, forråelsen, og forvandlingen de gikk igjennom der menneskelige følelser stadig mer måtte vike for realitetene de sto oppe i. Tittelen "Fra Menneske til Soldat" er talende og dekkende for bokens innhold. Det er en brutal skildring av virkeligheten i skyttergravene, om frykt, om ubehag og lidelse, om følelsen av å drepe for første gang og om hvordan likegyldigheten etter hvert demper de menneskelige følelsene og gjør det mulig å fortsette å drepe. Det er også en bok om kameratskap, om grovkornede spøker, om savnet etter kvinner, om meningsløsheten som gjør at prestene med sine trusler om helvete blir hatet. Dette er en bok som tar leseren med gjennom de mange sidene ved å være menneske i en forferdelig konflikt, og viser hva som skjer med menneskesjelen. En brutal og vond bok, men også givende, lærerik og særdeles velskrevet.
Tiden Norsk Forlag, Oslo, 1958. Opprinnelig publisert i 1929.
Krigsdagbok "U202" av Chef Kapteinløitnant Friherre von Spiegel (Kommandant Kapitänleutnant Freiherr von Spiegel) er en uvanlig bok til å ha blitt utgitt i krigstid. Den er en uhyre spennende og personlig beretning om livet i en ubåt under første verdenskrig. Det som gjør den spesiell er at den ikke inneholder den vanlige propagandaen som de fleste bøker om soldatliv og sjømannsliv publisert under krigen bruker å inneholde. Selv om forfatteren jo skryter av sine menn om bord er det allikevel en ærlig bok. Her er ingen glorifisering av flåtens sjømenn. Den forteller om slitet og frykten, og om muligheten for aldri mer å komme opp fra dypet. Den inneholder noen patriotiske utsagn, og noen negative kommentarer om erkefienden England, men det er bare få setninger, mest av alt handler det om livet om bord, om frykten når minekjettinger skraper mot skroget, om frykten for fiendens mange midler til å tilintetgjøre ubåter med, om hvordan de med nød og neppe unnslipper omringelse av søkefartøyer og jagere (Jagere er skip, vel og merke, ikke jagerfly). Her er ubehaget når de ligger på bunnen og en storm kaster dem frem og tilbake. Den nærmeste mulige sammenligningen er filmen "Das Boot" som omhandler en ubåt under andre verdenskrig. Dette er en liten bok, kun 120 små sider, men den har på mange måter samme kvaliteter som nevnte film. En meget interessant bok med mange troverdige detaljer om livet om bord i en ubåt i verdenskrigens første fase. Det er verdt å merke at beskrivelsene av senkningen av fiendtlige handelsskip er preget av den tidlige krigens regler. De gikk opp og heiste krigsflagg og signalet "forlat skipet umiddelbart". Om skipet ikke stoppet heiste de nytt signal, "stopp eller vi skyter", og om selv ikke det virket skjøt de først et varselskudd over fartøyet før de skjøt mot selve fartøyet. De lot besetningen gå i livbåtene og tauet gjerne livbåtene inn mot land for å hjelpe besetningen å klare seg. De ga også i noen tilfeller mat og klær til besetningene før de forlot dem. Væpnede fartøy, derimot, ble senket uten varsel, men besetningene i livbåtene hjulpet på samme måte. Senere i krigen skulle Tyskland innføre den såkalte "uinnskrenkede ubåtkrig" der også handelsskip ble senket uten varsel. Dette var et brudd på datidens folkerett og førte til alvorlige reaksjoner, og det ble brukt som ett av argumentene for USAs inntreden i krigen etter senkningen av "Lusitania" i 1915 med amerikanske statsborgere om bord. USA kom med i krigen i 1917.
Utgitt 1916 av H. Aschehoug & Co, Kristiania. Oversatt av Premierløitnant i Marinen J. Sem-Jacobsen
En av de mest kjente skildringene fra første verdenskrig er Erich Maria Remarque sin "Intet nytt fra vestfronten" (Im westen nichts neues, All quiet on the western front). Den er riktignok en roman og ikke en biografi, men basert på forfatterens erfaringer fra første verdenskrig. En svært god bok. Den er filmatisert to ganger og den første av filmene er meget bra.
Dette eksemplaret er spesielt. Remarque skrev i forordet til denne antikrigsromanen at hans generasjon ble ødelagt av krigen. Dette falt ikke i god jord hos Nazistene og da de fikk makten var Remarques bøker blant de som havnet på bokbålene. Det ble farlig å ha et eksemplar, derfor er omslaget på denne fjernet så ikke bokryggen skulle avsløre hvilken bok det var. Han som har kjøpt den, en nordmann, har skrevet på omslaget "Kjøpt i Berlins underverden", dette eksemplaret har altså vært solgt illegalt etter at det totalitære regimet kom til makten, og det gjør akkurat denne boken særdeles historisk interessant.
Lyder Ramstad dro til Tyskland og vervet seg på Tysk side i 1915. Han slåss i det Preussiske Infanteriregiment nummer 162, Lübeck, frem til han ble såret i 1918. Krigen sluttet mens han var i trening til å bli underoffiser etter rekonvalesensen. Ramstad forble Tyskvennlig, også senere i livet.
Som historieforteller hadde han et åpenbart talent. Han gir et meget detaljert og interessant bilde av tilværelsen som frontsoldat i Tysk tjeneste under Første Verdenskrig. Ettersom han ikke selv var Tysk har han beskrevet mye som en innfødt Tysker ville tatt for gitt og derfor ikke ville beskrevet, og boken er derfor en svært god kilde for den som vil studere denne perioden.
Boken ble utgitt under tittelen "Med Tyskerne på Vestfronten", av H. Aschehoug &Co. (W. Nygaard), Oslo, 1930.
Lyder Ramstads bok kom ut i Tyskland i 1934. Oversatt av Grevinne Cecilie Wedel, og med et forord skrevet av Infanterigeneral Hermann Göring. Boken ble gitt ut av forlegger Ferdinand Hirt, Breslau. Tittelen var nå "Unter dem Banner der 'Barbaren' " (Under 'Barbarenes' Banner). Tittelen henviste til at Tyskland under og etter verdenskrigen ble fremstilt som barbarer av seiersmaktene og ordet 'barbarer' i anførselstegn er åpenbart ment for å ironisere over dette.
"Vanvettet på Västfronten", ført i pennen av Bengt Belfrage, inneholder Kaptein Carl Belfrages krigsminner. Boken er i seg selv et uhyre interessant verk, og Kaptein Carl Belfrages dagbøker inneholder en utrolig detaljrikdom. Her har det vært en svært god historieforteller på ferde.
Denne erindringsboken, i tillegg til sine åpenbare egne kvaliteter, blir ekstra interessant fordi Lyder Ramstad var soldat i "Svenskens Regiment". De skriver dermed, fra to forskjellige ståsteder, om de samme hendelsene. Ramstad er nevnt i Belfrages dagbok, Belfrage er nevnt i Ramstads bok. Dermed kan man sammenholde bøkene og få bekreftet hendelsene på en måte man skjelden kan så direkte med denne slags erindringsbøker.
Boken er utgitt på Förlag Smi, Stockholm.
Georges Clemenceau, Frankrikes Jernharde leder gjennom verdenskrigens siste par år og fredsslutningen i Versailles, ga ut sine memoarer "En seier - Dens storhet og Elendighet" i 1930. Boken var ikke så mye en vanlig memoarbok, men et tilsvar til Marsjal Fochs "Le memorial de Foch" der Clemenceau blir fremstilt på en svært lite flatterende måte. Boken er dermed like mye et forsvarsskrift som en memoarbok. Fochs memoarer kom ut en måned etter hans død og Clemenceau døde kort tid etter ferdigstillelsen av sitt tilsvar, så det har et visst absurditetens skjær over seg at dette ble en debatt mellom to avdøde som posthumt kjekler om sitt ettermæle.
Boken er allikevel svært interessant for den som vil sette seg inn i historien om Første Verdenskrig. Allikevel er det viktig å være klar over at fremstillingen er subjektiv sett fra Clemenceaus personlige synsvinkel, og også preget av Clemenceaus sterke Franske Nasjonalisme. Dette er synlig, for eksempel, i hans fremstilling av Yser slaget, der Clemenceau fremstiller seieren som Franskmennenes alene, og der deres allierte Belgierne som led enorme tap ved Yser og som bidro meget sterkt til seieren, blir fremstilt som rene statister. Det samme gjelder hans fremstilling av Engelskmennenes bidrag.
Ettersom Clemenceau selv var den som satte Foch i sin høye posisjon, var det umulig for Clemenceau å kritisere Foch på en så total måte som Foch kritiserte Clemenceau. Clemenceau måtte på en og samme gang kritisere Foch, og samtidig forsvare at det var riktig å gi kommandoen til Foch. Dermed får boken nok en absurd dimensjon, den er på samme tid en hyllest til- og et karakterdrap på Foch.
Den Norske utgaven er utgitt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1930. Oversettelsen er ved August Schou.
Den verdenskjente svenske oppdagelsesreisende Sven Hedin ga i 1915 ut boken "Från fronten i Väster" på Bonniers förlag i Stockholm. Pangermanisten Hedin lover i starten av boken å kun skildre fordomsfritt det han selv ser med egne øyne og å være objektiv. Imidlertid ser det ikke ut til at han klarte å holde dette løftet. Boken er en ensidig propaganda til Tysklands fordel. Han raljerer over britene som lar Hedninger slåss mot Kristne europeere, hvilket han anser for en forbrytelse og hyller den raserene Tyske hæren. Boken er interessant fordi Hedin hadde øye for detaljer og beskriver en masse detaljer som Tyskere ville ta som en selvfølge og derfor latt være å beskrive. Men, ellers er opplysningene han kommer med så farget av Propaganda at man må ta seg i akt for å lese hans beskrivelser som sannhet. En verdifull, men også skremmende, ensidig øyenvitneskildring. 802 sider fordelt på to bind, meget rikt illustret med forfatterens egne tegninger og fotografier, som holder høy kvalitet.
James W. Gerard var USAs ambassadør i Tyskland frem til 1917. Han har skrevet en spennende og interessant bok om sine opplevelser på innsiden av Tyskland i høye kretser. Nok en gang må man huske at her er en subjektiv framstilling, og at boken ble utgitt i et USA som da hadde havnet i krig med Tyskland, men det er et fascinerende og detaljert bilde han tegner av Tyskland sett fra en utlending på innsiden, stemingen, adferden, Militarismen...
Thomas Dinesens bok "Merry Hell!" er en svært interessant skildring av livet i felt med de Kanadiske styrkene. Dinesen var forøvrig broren til den kjente forfatteren Karen Blixen. Han ble tildelt den svært høythengende utmerkelsen Viktoria Korset for sin innsats. Dinesen tjenestegjorde, selv om han altså var danske, i et Skotsk- Kanadisk regiment. Hans fortellinger fra fronten er levende og detaljerte, og i sterk motsetning til de fleste øyenvitneskildringer, skriver han at han opplevde krigen som en interessant og god periode i livet sitt. Boken er definitivt verd å lese.
Denne utgaven er utgitt av Naval & Military Press.
Biggles serien består av et stort antall "guttebøker" av høyst varierende kvalitet. Og noen vil kanskje bli forundret over å se Biggles representert som øyenvitneskildring. Faktum er at Kaptein (selv om han visstnok aldri ble Kaptein) W. E. Johns selv var flyver under første verdenskrig. Novellene som er trykt i denne boken ble skrevet kort tid etter at det hendte og man må anta at det er en noenlunde realistisk skildring av opplevelsene til en ung pilot under verdenskrigen. Spennende og interessant lesning fra flyenes barndom, og preget av en langt bedre detaljforståelse enn de senere bøkene i serien, da forfatteren selv opplevde dette på kroppen.
"Biggles learns to fly" er publisert av Knight Books, Hodder and Stoughton i 1986. Første utgave kom ut i 1935.
Isbn 0-340-38842-0
"True World War I Stories"
Først utgitt i 1930. Denne samlingen inneholder øyenvitneskildringer fra et stort antall soldater på Britisk side. Mange interessante og spennende, iblant rørende, iblant skremmende, - fortellinger fra den store krigen. Vel verdt å lese!
Utgitt på nytt av Constable i 2009. 978-1-84901-067-2.
Ernst Jüngers "In Stahlgewittern", på norsk kalt "I en storm av stål" (tidligere utgitt under tittelen "I Stålstormer"),er en meget interessant, dramatisk og til tider gripende skildring av livet i skyttergravene. Jünger forteller fra sin debut som frontsoldat i desember 1915 til sitt siste stormangrep i August 1918 da han ble såret alvorlig, og havnet på sykehus til krigen var over 3 måneder etter. Han forteller svært levende om leveforholdene i skyttergravene, om frykten for splintene som kommer tett gjennom luften under bombardementene (storm av stål...), om frykten for å bli levende begravd i dekningsrom og kjellere av eksplosjonene... Men, også om fest og moro, og om oppgløddheten som er som en rus under stormangrep... Jüngers beskrivelse forteller også om utvikligen han gjennomgikk gjennom årene ved fronten, om likegyldigheten i forhold til bombardement og skyting som han utviklet etter hvert som han ble et gammelt "Frontsvin", boken er svært lesverdig både for dem som er interessert i historien, de som er interessert i psykologien i slike ekstreme situasjoner, og for mange fler, - dette er et verk som bærer preg av å være "Komplett".
Oversatt av Pål Nordheim og Jon-Alfred Smith. Utgitt av Vega Forlag, Oslo, 2011.
isbn 978-82-8211-177-5