GEW88
Tysk soldat med Gew88 med påsatt ersatz bajonett. 1916.
Gew88 var basert på et Mannlicher design, -geværet ble utarbeidet av en regjeringsoppnevnt kommisjon og designet ble innført i 1888. Det var en del problemer ved designet, og Paul Mauser var sjokkert over at dette geværet ble innført som standardgevær i stedet for hans eget revolusjonerende design.
To tyske Gew88 og en karabin av samme system kalt Kar88.
Hovedproblemene med dette geværet var:
- Det var kamret for for svak ammunisjon, såkalt J ammunisjon, i 1905 ble geværene omarbeidet for å kunne ta kraftigere JS ammunisjon.
- Omkring løpet var en metallhylse i stedet for overtre. Inne i denne hylsen kunne fuktighet samle seg og rust oppstå.
- Geværet brukte Mannlicher ladeklips som var tungvinte i bruk og som krevde at det var hull under magasinbunnen der klipset skulle falle ut. I dette hullet kom støv og skitt lett inn i mekanismen. Fra 1905 av ble geværene modifisert for å kunne lades med Mauser klips, og fra 1914 fikk geværene en plate påsatt som tettet hullet i magasinbunnen.
Øverst, 88 mekanismen i sin opprinnelige form, for lading med Mannlicher type klips. Klipsene kan kun settes inn en bestemt vei, og magasinet kan ikke etterfylles før klipset er tomt. Meget upraktisk. Under, 88/05, 1905 konverteringen. En liten skinne til venstre i magasinet for å holde løse patroner på plass i magasinet, påsveisede styreskinner til Mauser klips, og kutt i fremkant for å kunne ta den lengre Spitzer ammunisjonen. på venstre side av låsen et tommelkutt, en fordypning slik at man skal kunne presse patronene ned i magasinet med venstre tommel
Bildene viser 1905 modifikasjonen av Gew88. De to stålbitene sveiset på bakpå låsen har spor i seg for å sette inn Mauser type ladeklips. Dette er en meget hurtig og praktisk måte å lade om på.
Patronene trykkes ned i magasinet, klipset fjernes, og geværet er ladd straks sluttstykket lukkes. Slike klips gjorde at hullet i magasinbunnen kunne tettes, ettersom de fjernes ovenfra og ikke skal falle ut under som de gamle Mannlicher type klipsene. På denne måten forhindret man gjørme og skitt i å komme inn i mekanismen.
Nærbilde av to gew88 og en Kar88.
Gew88 var allerede umoderne før verdenskrigen brøt ut, og dets etterfølger Gew98 Mauser var valgt, men det tar tid å skifte ut så store mengder våpen. Under første verdenskrig ble geværet brukt i store antall. Etterhvert som det ble nok Gew98 mot slutten av krigen ble Gew88 i større grad brukt bak fronten og et større antall ble sendt til Tysklands allierte Tyrkia som hjelp.
Landwehrmenn med Gew88 og M1871 bajonetter, fotografert i 1914.
Etter verdenskrigen gikk Gew 88 ut av bruk i tyskland. Versaillestraktaten satte snevre grenser for hvor mange våpen tyskland fikk ha og de umoderne våpnene gikk selvsagt først til nedsmelting. I tyrkia ble våpenet brukt i mange år videre og det finnes f.eks en versjon som er oppgradert under det tyrkiske standardiseringsprogrammet midt på 30 tallet. Geværet er "mauserifisert" og gjort om så det tar tyrkisk standard bajonett.
Tyrkisk brukt Gew88, "Mauserifisert" på midten av 1930 tallet.
De nedenstående bildene viser et Tyrkisk brukt eksemplar av våpenet som ikke er blitt modifisert etter første verdenskrig.
Geværet er produsert i 1895 i regjeringsarsenalet i Danzig (I dag Gdansk i polen) som da var del av Tyskland. Det har de Tyske modifikasjonene fra 1905. Et buet kutt har blitt skåret inn i Låsen slik at geværet skal kunne lades med de moderne Spitzer patronene. Bak har geværet fått påsveiset to metallstykker med hakk som gjør at geværet kan lades med Mauser type klips i stedet for de langt mindre praktiske Mannlicher klipsene. En S har blitt stemplet på låsen som viser at løpet er skiftet til et som tåler Spitzer ammunisjon.
S stempelet er krysset over, noe som er forunderlig ettersom våpenet jo har blitt omgjort for Spitzer ammunisjon. Dette har imidlertid en naturlig forklaring... Disse geværene ble konstruert noen år før moderne røyksvakt krutt ble oppfunnet, og låsen er nokså svak i forhold til sin etterfølger Gew98 Mauser. Dette våpenet har vært i Tyrkisk tjeneste og de har blitt hardt brukt til langt utpå 1950 tallet. Da et parti slike geværer ble importert til Tyskland på sent 70 tall var det flere av disse som ikke tålte testskyting med 7,92x57JS ammunisjon, og våpnene ble derfor kun godkjent for 7,92x57J som var den opprinnelige og svakere ammunisjonen dette geværet brukte. Teststemplene viser at våpenet ble testskutt i september 1978 i Köln og S stemplet ble krysset ut da da våpenet ikke ble vurdert trygt for sterk moderne ammunisjon.
Baksiktet har avstandsmålene nummerert i det gamle Tyrkiske alfabetet. Vi er usikre på om dette ble gjort i Tyskland før våpenet ble sendt til Tyrkia, eller om det er gjort i Tyrkia. Bolten har den Tyrkiske halvmånen stemplet på seg. Sluttstykket forteller en dramatisk historie. Da Første Verdenskrig sluttet i 1918 tok Britene sluttstykkene fra geværene til de beseirede Ottomanske soldatene. Sluttstykkene ble destruert eller gravd ned, og soldatene marsjerte hjem med sine uskadeliggjorte geværer. Tyrkia fikk derfor nye sluttstykker produsert i Tsjekkia etter krigen for å erstatte de ødelagte. Dette sluttstykket er tsjekkiskprodusert, og det kan tyde på at dette geværet har blitt båret hjem fra fronten ved krigsslutt av en beseiret Ottomansk soldat.