Portretter av Tyske Soldater.
Det var svært vanlig for tyske soldater å la seg fotografere, gjerne med full oppakning og våpen. For Tyske soldater var det å bære våpen en selvfølge. Også på permisjoner bar man som regel i alle fall bajonett eller sverd. Dette i sterk kontrast til f.eks Britisk tradisjon der det er meget skjeldent å se portretter av væpnede soldater. For å ha et våpen som bedre passet til sammenhenger når man ikke var i tjeneste kjøpte gjerne offiserer egne våpen, sverd eller bajonetter som ble kommersielt laget. Ofte kunne de kommersielle bajonettene ikke festes på et gevær, de var praktisk talt kun ment til pynt, selv om de var fungerende stikkvåpen. Disse var ofte forniklet og i flott utførelse. I disse portrettene vil man ofte se at soldatene har blomster festet på seg selv eller på våpnene. Dette er et symbol på at de er på vei til fronten.
Soldat fra 179 regiment. Blomstene viser at han er på vei til fronten. Han er væpnet med gevær 98 og en Ersatz bajonet.
Soldat fra et garderegiment med gevær og S98 bajonett.
En far og hans to sønner, de tjenestegjør i forskjellige militære enheter.
Gefreiter (Underoffiser) fra 38 regiment i et flott portrettfotografi.
En gruppe dekorerte soldater. Merk bajonetten mannen til høyre holder.
Dette fotografiet ser ut til å ha vært tatt i felt. Merk hvor gjørmete det er, og legg merke til "Tusenmetersblikket" som er vanlig hos soldater som har opplevd forferdelige psykiske påkjenninger.
Offiser som har vunnet jernkorset.
Offiser med det som ser ut til å være en privatkjøpt bajonett på venstre hofte.
Offiser med artillerisverd modell 1889.
Tre Sachsiske soldater. Nok en gang er bildet tatt i felt, hvilket er synlig både på uniformene og omgivelsene. Det er interessant å merke seg at det i sivile sammenhenger, i fotostudioer og kafeer, er vanlig å bære våpen, mens i feltsammenheng like bak linjene finner man ofte bilder uten våpen. Dette gir rom for mye filosofering om våpnenes betydning som symboler, og om hvordan de er mindre viktige for dem som bærer dem daglig, og om hvordan det kan være en lettelse å legge dem av seg når de ikke behøves....