Transport til fronten:
Tropper kom til fronten på mange måter og i flere stadier. Sentralt i transportsystemet var jernbanen. Jernbanens kapasitet og hastighet kunne på ingen måte erstattes med lastebiler eller hestetransport og vogner, og å marsjere en moderne hær fra Tyskland og langt inn i Frankrike var selvsagt en umulighet. Det var helt vitalt å holde jernbanen i gang. Ødelagte jernbaneanlegg ble reparert så raskt som mulig når et nytt sted ble inntatt, og provisoriske jernbaner ble strukket så langt frem mot frontlinjen som mulig slik at transporten av menn og ammunisjon skulle kunne foregå raskest mulig, og så strekningen materiellet måtte bæres eller fraktes med hest og vogn skulle bli kortest mulig. De største kanonene kunne kun fraktes på jernbane, og lot seg simpelthen ikke bevege på vei.
Tyske soldater border et troppetransporttog i 1914, på vei mot fronten.
Typisk var at soldater ble sendt med tog så langt det gikk, deretter skysset med lastebiler eller vogner så langt dette var mulig, for deretter å marsjere frem til frontlinjen, den siste etappen var naturlig nok den farligste, da de kunne komme under beskytning før de nådde den relative tryggheten i skyttergravene.
Tyske soldater på vei til østfronten. På siden av vognen er det skrevet slagod, "Død over Tsaren!"
En moderne hær trenger enorme forsyninger, og uten jernbanen ville første verdenskrig vært over nesten før den kom igang.
Byging av et vanntårn ved en provisorisk smalsporet jernbane av den typen som ble bygget så nært frem mot frontlinjene som mulig for å lette transport av mannskaper, forsyninger og ammunisjon.
Landwehrsoldaten Karl Bochröder skrev en lang rekke brev hjem til kona Rosalie de han fortalte om endeløse timer med vakttjeneste ved jernbanen i Polen og Ukraina. Han og resten av kompaniet hans gjorde stort sett tjeneste bak fronten og voktet blant annet Russiske krigsfanger som ble satt til å losse ammunisjon av togvognene, før tyskættede flyktninger ble lastet inn i vognene for å fraktes vekk fra frontlinjen og i sikkerhet.
Tyske feltartillerister utenfor en togvogn, blomstene viser at de er på vei til fronten. En av mennene på bildet er Kurt Espig.
Den svenske oppdagelsesreisende, og særdeles tyskvennlige, forfatteren Sven Hedin lovpriste effektiviteten til jenbanene tyskerne bygde og drev i voldsomme ordelag i sin bok fra vestfronten som ble publisert i 1915 "Från fronten i väster".
Hedin skrev også mye om de Tyske ammunisjonskolonnene han møtte på vei til fronten. Det satt en rytter på hver venstre hest med artillerisabel hengende i salen, i tillegg hadde de Mauserpistoler i beltet. Sabelen er klart synlig på dette fotografiet. Soldaten ved siden av kusken er væpnet med Karabin98A. Hest og vogn var fortsatt et langt mer utbredt fremkomstmiddel enn biler. På baksiden er det skrevet "Frankreich 1915", bildet er altså tatt i Frankrike i 1915, og det stemmer godt med uniformene og utstyret deres.
Sykkel ble faktisk også mye brukt. De Tyske sykkelkompaniene brukte sammenleggbare sykler som kunne pakkes sammen og bæres på ryggen.
"Radfahrer patrouille erhält Befehl zur Abfahrt", sykkelpatrulje mottar ordre til avreise.
Dette kortet er sendt av Pionier Joh. Pöhner til Anton Schuster i Fürth im Wald den 7. april 1918.
Et sykkelkompani på vei.