Fotografier av skyttergravene.
Livet i skyttergravene var hardt og vanskelig. Delvis på grunn av den konstante faren for å bli beskutt eller angrepet med giftgass, men også på gunn av vær og vind, ikke minst regn og kulde... De ekstremt usanitære forholdende førte til at smittsomme sykdommer og lus spredte seg raskt. Overalt mellom frontlinjene lå lik og likdeler i forskjellge grader av forråtnelse, og mange ganger ble nye skyttergraver gravd på steder der likdeler kom opp for hvert spadetak, det finnes øyenvitneskildringer som sier at soldatene stakk halve hvitløksbåter i nesen når de gravde for å unnslippe den gjennomtrengende stanken.
I skyttergraven. Geværne står i hjemmelagede geværstativer i skyttergravsveggen. Sendt fra Gefreiter Anton Janhardt til Fraziska Böhmer i januar 1916.
En stille stund i skyttergraven. Soldater jakter lus og luseegg i klærne sine. Lus var en konstant plage. Dette kortet ble sendt 15.06.17 fra en frontsoldat til sin svoger. Han beklager at han ikke kunne vært hjemme og møtt svogeren i pinsen da det var umulig å få permisjon, og at han gjerne ville møtt svogeren da det er noen år siden de så hverandre sist ettersom han nå er i sitt tredje år som soldat. Han skriver at de kanskje sees igjen engang om han noensinne får permisjon. Dette var en ikke uvanlig frustrasjon blant dem som reiste ut og måtte forlate dem der hjemme.
Første verdenskrig var starten på den moderne tidsalder. Maskingeværet gjorde sitt inntog og gjorde det langt lettere å forsvare en stilling og livsfarlig å gå til angrep.
Maskingeværstilling i første linje. Sendt i 1918. Skyttergraven er velbygd og det er trolig et bilde fra Hindenburglinjen.
Hindenburglinjen sett fra et høyt punkt. Landskapet rundt skyttergravene ble et forferdelig månelandskap der eksplosjonene rev opp all vegetasjon, der skrap, vrakgods og likdeler lå strødd. Dette bildet viser med all mulig tydelighet hvor goldt landskapet i denne egentlig fruktbare regionen ble etter års krigføring.
Frontlinjen med piggtrådhindere. De fire "røyksøylene" på bildet er sannsynligvis giftgass som kommer ut av gassgranater skutt mot fiendens skyttergraver.
Fotografi av soldat med gassmaske og Karabin98A med påsatt Ersatz bajonett. Bildet er primitivt retusjert for hånd (skrapet på negativet) for å øke kontrasten. Teksten lyder: "Zu erinerung einer Gasangriffe im Schützengraben am 7. Juni 1917" (Til minne om et gassangrep i skyttergraven 7. juni 1917.). Dette bildet er neppe tatt i første linje, men gass ble skutt inn bak linjene i artillerigranater, blant annet for å slå ut fiendtlig artilleri og andre mål som forsyningskolonner og lignende, så gassmasken måtte man alltid ha med så lenge man var innenfor rekkevidde av fiendens artilleri.
Soldater i skyttergravene. Inaktivitet og venting var en stor del av livet i skyttergraven.
Skyttergrav på vestfronten, merk at vaktene står på et forhøyet trinn som gjør det mulig å se og evt skyte over skyttergravskanten, mens de andre beveger seg i relativ sikkerhet nede i graven.
Nylaget og grunn skyttergrav.
Dramatisk bilde fra skyttergravene. På skyttergravskanten ligger Gew98 geværer klare.
Tverrrsnitt av skyttergrav ved Arras. En dyp skyttegrav, merk skyttertrinnet. I bakgrunnen på skyttertrinnet står et stativ som ble brukt til å feste gevær i når man skulle skyte geværgranater mot fienden.
Samme skyttergravanlegget ved Arras. Merk det lille alteret på veggen og nedgangen til dekningsrommet lengst bort.
Hipper stillingen ved Langemarck.
Foran nedgangen til et dekningsom i et skyttergravanlegg 1916
Nede i et dekningsrom. De tyske dekningsrommene var dype og hadde forbindelsestuneller mellom seg slik at man skulle komme ut selv om nedgangen ble sprengt. Allikevel er det en del historier om menn som ble levende begravet i dekningsrommene, spesielt under de enorme bombardementene ved Somme. I stormen av glødende stål var det umulig å grave dem ut igjen, de som forsøkte å redde kameratene strøk selv med.
Foran dekningsrommet "Villa Bombensicher" i oktober 1916.
Julen 1915. Julefeiring nede i dekningsrommet i skyttergraven. Man må anta at mange lengtet hjem den kvelden....
Nedenfor er en uhyre dramatisk original rapport fra Württembergs hær som klart viser hvordan det kunne gå i skyttergravene... En tragisk historie.
Det Kongelige Württembergske krigsministerium
Undersøkelsesbyrået
Stuttgart 30. November 1917.
Til II. Bataljon Landwehr-infanteri-regiment 125
I tapslistene fra Bataljonen fra tiden 11. til 20. Juli 1917 - er under lfd. nr. 17 Gefreiter Joseph Werder, født 20. mars 1882, fra 6. kompani oppført som savnet siden slaget 16. juli 1917, og derfor publisert i områdets tapsliste 607. I følge en melding fra 6. kompani til slektningene døde Werder heltedøden for fedrelandet ved å bli levende begravd. Bataljonen bes forklare, eller dersom ikke å umiddelbart korrigere tapslisten.
J. A.
(Foresatt) von Schraishuon.
II battallion 4. desember 1917.
K.W.LDW.Jnf.Regt.125
No.
R. 6. kompani
Å besvare
(Foresatt) Reinhardt.
6./L 125 II bataljon.
For Gerfreiter Werder er saken akkurat som med Wehrmann Incker, om hvem kompaniet allerede har informert det Kongelige Württembergske krigsministeriets undersøkelsesbyrå. Werder ble sammen med Incker, den 16. juli 1917, sist sett i et dekningsrom i den ellers totalt ødelagte første linje av stillingen Stuttgart IV og det var omtrent klokken 6. på ettermiddagen. Senere samme dag ble dekningsrommet ødelagt. I forsøket på å grave frem dekningsrommet, eksploderte håndgranater og såret dem som arbeidet, slik at redningsarbeidet måtte oppgis. Etter dette ble denne delen av stillingen tapt og ble deretter liggende mellom linjene, deretter har den siden 20. august vært fullstendig på Franske hender. Det er meget sannsynlig at de to mennene var i dekningsrommet da det ble ødelagt; men det var ikke mulig å fastslå dette med fullstendig sikkerhet, slik at man kunne rapportere dem som falne. De må derfor regnes som savnede.
(Foresatt) Laepple
Oberleutnant u.K.8.
II/L. 125
Til det Kongelige Württembergske Krigsministerium
(Foresatt) Reinhardt.
Denne historien taler sitt tydelige språk om hvor hardt livet i skyttergravene kunne være. Stillingen ble bombardert i stykker, redningsmennene ble drevet vekk med håndgranater av fienden og mennene under jorden kunne ikke reddes....
Å konstruere en skyttergrav er en kunst.... Fra en tysk instruksjonsbok fra 1914. (von Transfeldt. Dienstunterricht für den Infanteristen des Deutschen heeres, Ausbildungsjahr 1914/15, 49 auflage.)
I skyttergraven, sent i krigen. Bildet er formodentlig tatt under trening bak fronten, ettersom de to som står på skyttertrinnet har hodene over skyttergravskanten. I første linje ville det betydd den sikre død.
Graving var en stor del av soldatenes hverdag. Skyttergraver og dekningsrom blir til....
Dette fotografiet tatt tidlig på 1920 tallet viser de sørgelige restene etter skyttergravskrigen. Menneskeknokler, våpen og all slags skrap ligger strødd omkring, sammen med eksplosiver, gassgranater.... Den dag i dag er slagmarkene langt fra ferdig ryddet.....